Forfatter, skribent og dirigent...

Kan drømmer gå i oppfyllelse?


Kan de?

Helt siden jeg var liten gnager i slutten av ungdomsskolen har jeg visst hva jeg skulle bli. Jeg skulle bli forfatter!

Den første novellen havnet i Det Nye og jeg husker gledeshylet som skingra gjennom stua - bra jeg var alene hjemme, jeg hadde vel sprengt et blodkar i ren skrekk på foreldrene mine... måtte lokke katta mi, Prins, fram fra under sofaen også, slike hyl var han ikke vant til...

Så ble det noveller i Romantikk, et helt utall noveller. Det ble krimnoveller i Express og erotiske noveller i Express Duo, erotiske noveller i Cupido, det ble hundenoveller i Hundesport og noveller i Norsk Ukeblad og Allers... til slutt endte jeg opp hos MP Media foruten at jeg er redaktør for Kreative Kvinner. Et par noveller om kondomer ble det også, i ei bok som RFSU ga ut. Blir jeg aldri tom for ord...?

Innimellom forsøkte jeg meg på manus. Noveller, det var liksom skribent-greier men bøker, DET var forfatter, det! De første jeg sendte inn vet jeg jo i dag var langt fra gode nok, men etter hvert som jeg ble bedre ble også frustrasjonen større.

Senest i begynnelsen av januar 2009 fikk jeg to neitakk fra et forlag. Men jeg ble ikke skuffet. Neida, jeg er vant til det. Ikke var det et stort forlag heller, men det hadde tatt dem nesten et år å bestemme seg og jo lenger de haler ut tia jo mer håp får man. Men så lenge jeg sender manus på internett, opplever jeg i alle fall ikke det skuffelsen å få tilbake manus i postkassa, et manus jeg lot 3. eller 4. side ligge opp-ned... og fikk manuset i retur uten at det var lest - den siden jeg snudde lå fremdeles opp-ned. I et telefonintervju på radio hørte jeg til og med et av de største forlagene forkynne at jo, de sendte ofte manus i retur uten å i det hele tatt lese dem... Hvor arrogante kan man bli? Det er livsverket til mennesker de snakker om, håp og drømmer, et utall av timers arbeid, og så blir det bare returnert uten å bli sett på, engang...

Jeg bestemte meg for å gi ut boka om anoreksi for egen maskin. Tok en sjanse. Etter alle de tilbakemeldingene jeg fikk på "En vei bort fra stupet" fra leserne skjønner jeg at det ikke er jeg som bedømmer manuset feil eller skriver dårlig når jeg gang på gang har sendt det inn til forlag, og gang på gang har fått det i retur etter at såkalte eksperter har lest det - hvis det i det hele tatt er blitt berørt av menneskehender, da. Men å berøre noen, det har jeg tydeligvis klart med boka om spisevegring, og derfor har jeg stolt på leserne og fortsatt å gi ut mine egne bøker. I menyen til venstre finner du alle utgivelsene, utdrag fra disse og flere utdrag fra kommende bøker. Vims rundt og kos deg, du er velkommen. De fleste bøkene kan også lastes ned som pdf- filer. Du finner alt i nettbutikken og hvis du spekulerer litt, kan du trykke "hjelp."

 

Andre ting jeg driver med

Meg og Bottem GuttenI juni 2001 flyttet jeg og (den kommende) eksmannen til et småbruk på Fannrem i Orkdal, Sør-Trøndelag. Etter hvert har det blitt den flokken jeg har i dag: Hesten Vik Lyn (Vikus) som er pensjonert til ridehest, en hund, (Mika), en kanin (Mille) og to katter (Sanne og Stripa). Jeg har også Elvira og Donald (moskusender) og 6 høner som holder meg med egg. De to hanene mine er bare gale og Klukk-Klukk er favoritten (dverg-cockin). Alle mine små unger med pels og fjær havner til slutt på den store bondegården til mormor der oppe hvor de venter til vi ses igjen.

 

Våren 2011 ble jeg alene etter nesten 19 års samliv - om man kan kalle det alene å være omgitt av alle de herlige skapningene mine. Smerte og erfaringer i livet hjelper av og til på å få ut enkelte historier (Lettlurt), så får vi se hva framtiden bringer av bøker og galskap.

 

Jeg dirigerer Trondheim Damekor, noe jeg har gjort siden 2000. Jeg arrangerer alle sangene koret synger, for det er en fin måte for meg å få ut harmoniene som svirrer rundt i huet. Uten å få arrangere sangene selv hadde jeg nok blitt tussete… Av og til synger vi også sanger som jeg selv har laget.

Eksempel på oljemaling - stuedøra mi


Foruten dyrestell og blogging på Bloghog med jobbskrivinga innimellom, liker jeg håndarbeid (hekling, strikking, brodering) og oljemaling når jeg har tid… selv om tia ikke alltid strekker til og en kropp med fibromyalgi kan krangle innimellom. Med slike hobbyinteresser ble jeg spurt om å være redaktør i Kreative Kvinner, et blad som handler om håndarbeid, hobby og mat.

 

Jeg tar også på meg solosang i bryllup eller begravelser. Dessuten har jeg endelig fått lage video av sangen min, The Angel Song. Den ble aldri plukket ut til den norske Melodi Grand Prix, men det er kanskje like greit med tanke på det sirkuset...

Her kan du se den på YouTube.

O mio babbino caro fra en av konsertene til Trondheim Damekor, med Kriss Stemland på piano.

Her finner du den.

Pie Jesu sang jeg solo på da Trondheim Damekor deltok på julekonsert med Sinco Orchestra i Lademoen kirke i 2013 og den finner du her. Der sang jeg også O Helga Natt.

Av og til synger jeg tostemt med Hanne Marit Kvernø på konsertene.

Når himmelen faller ned

En til sammen med Hanne Marit Kværnø

Berg og båre

Noen tanker om litt av hvert finner du på den andre bloggen min Effjusikay, hos Bloghog. De mer "seriøse" tankene finner du på bloggen her inne.

Der har du a’ Berit i et nøtteskall. Det hjelper å være bipolar light.