Fra kapittel 1

Susanne tuslet ut av soverommet og kjente kroppen knirke, som alltid om morgenen og det irriterte henne - som alltid. Hun så Kristian stå - som så mange ganger - ved kjøkkenbordet og se ut av vinduet med en kopp kaffe i neven. Det begynte å bli kjøligere om morgenen nå, overkroppen var ikke naken lenger men hun visste hva som befant seg under t-skjorta. Hun gikk inn på badet, tissa ferdig, fikk litt vann i ansiktet og gikk ut igjen. Naken tuslet hun bort til Kristian og dro t-skjorta halvveis opp for å legge brystene mot den nakne ryggflaten hans og nyte kroppsvarmen. Og hud mot hud. Hun omfavnet ham og strøk hendene oppover den herlige sixpacken og brystkassen. Hun merket at han trakk pusten dypt mens han rettet ryggen og nøt, og smilte for seg selv med kinnet inntil t-skjorta. Det kriblet litt i kroppen av å ha ham så nær. Deilig.
- Du vet at jeg elsker deg? mumlet hun mykt og klemte ham kjærlig.
- Slutt å klå på broren min, hørte hun bak seg og stivnet i skrekk da hun brått husket at hun sto her naken.
- Jeg har ikke noe imot det, hørte hun mot øret sitt. - Men det er mulig du har, siden det er dama di.
- Faenihelvete, utbrøt Susanne og spratt vekk fra det hun trodde var Kristian. Het og rød i ansiktet snudde hun seg mot Kristian som sto i kjøkkendøra med naken overkropp og gliste bredt. - Forbanna jævler.
- Susanne, sa Kristian bedende mens han lo bredt idet hun toget forbi ham, like rød. - Vent, da. Hun småløp inn på soverommet og slamret døra igjen - det vil si, hun ville ha lyktes om ikke Kristian hadde vært så nær bak henne at han tok imot døra.
- Ha deg ut, tordnet Susanne og kavet for å få på seg klærne. - Jeg er forbanna, ha deg ut. Hun slo etter Kristian da han forsøkte å omfavne henne, men oppnådde bare at han tok tak rundt håndleddene hennes og holdt henne bom fast. - Jeg HATER deg, freste hun like kokrød i trynet. Kristian gliste bredt.
- Gi deg, nå. Det var jo bare på gøy, det gjør ikke meg noe om du koser med Aleks.
- Men det gjør MEG noe, for svarte faen, freste Susanne forbannet og slet med å komme seg løs. Kristian slapp ikke taket. - Det er DEG jeg er sammen med, ikke den overlegne tullingen. At Kristian la hodet bakover i gapskratt gjorde ikke saken særlig mye bedre... - SLUTT Å LE!
- Hvorfor er du så sinna?
- Fordi jeg liker ikke å drite meg ut, sa Susanne mørkt og sluttet å kjempe imot. - Og jeg liker ikke å føle meg utro. Kristian så på henne og smilet forsvant.
- Du har ikke vært utro. Hva snakker du om?
- Du er ikke broren din, for faen. Jeg vil ikke legge disse... Hun brystet seg mot ham, brystvortene pekte aggressivt mot Kristian. - ... inntil ryggtavla hans og si at jeg elsker ham når det er deg jeg elsker. Lur andre, for faen. Ikke lur meg. Susanne kjente at underleppa begynte å bli stram og øynene ble fuktige. - Ikke lur meg, Kristian... ikke få meg til å føle sånn...
- Men Susanne... Kristian slo armene rundt henne og klemte henne hardt inntil seg. - Det var ikke meningen. Det er bare gammal vane, vi liker å holde på sånn og lure folk...
- Jeg er ikke folk.
- Nei, det skal faen vite...
- Jeg kjører kneet opp i balla dine, snufset Susanne, noe som fikk Kristian til å le igjen.
- Va'kke meninga å få deg til å føle sånn, det er bare så jævlig artig...
- Ikke gjør det når jeg er naken, da, ba Susanne og så på ham. - Jeg liker det nemlig ikke om dere liker det. Kristian holdt hodet hennes fast og kysset begge øynene og litt nedover kinnene så tårene forsvant. Deretter så han på henne med de dype, glitrende øynene.
- Skal prøve å beherske meg.
- Og be den tosken av en bror du har om det samme.
- Kan ikke love noe, gliste han. - Du pressa tross alt disse mot ryggtavla hans... Han gløttet ned på de nakne brystene hennes og måtte snu hofta til siden for å unngå et kne i lysken... - Det er SANT.
- Faen ta deg - faen ta dere begge to.
- Duuuh, gliste Kristian og holdt henne fast igjen. - Altså... tenk deg fordelene da, nå når Aleks har kommet. Vi kan for eksempel legge oss igjen mens han tar foringa.
- Jeg legger meg ikke med DEG igjen, din idiot.
- Joda, det gjør du, sa Kristian og var så alt for sterk for henne. Susanne hatet følelsen av å sitte bom fast og LIKE det... - Om du ikke har glemt det, så er du fremdeles fullstendig naken og jeg er fremdeles mye sterkere enn deg.
- Du har lovt å slippe når jeg ber deg om det.
- Ber du meg om det?

Kristian så henne direkte i øynene og Susanne visste at hun allerede var solgt... Kroppen forrådet henne, samme hvor forbanna hun var på sin unge samboer. Og hun visste at Kristian leste det samme i hennes øyne nå... hvilket gliset hans skulle bevise.